Ka skal eg sei? Kroppen sa stopp søndag og sidan eg har stressa me å gjera tapt husarbeid på 2 daga. Og sidan eg har so og sei hatt avtala sidan forrige mandag so begynna kroppen og sei i fra. Tidlegare trøytt, sovna nesten med lillegut i sofaen som ser på traktor Eg kjenner at da kloke valget med å ikkje reisa på jobb og ta 2 avtala pr tlf va lurt. Eg kjenner eg må finna balansen, men da tar visst litt tid. Og so må eg finna meg noke som gir meg energi og ikkje tar energi. Fibromyalgi og fatigue er egentleg nok i seg sjøl, men med PTSD i tillegg blir da mykje kverning i dan lille hjernen.

I kveld fekk eg meg ein tur me Nikki ette fleire mnd uten tura og gjorde godt for både meg og ho. Siste 6-7 mnd so ha me nok gløymt oss litt og tura har uteblitt. Men viss eg skal jobbe med vekt, balanse og da å bli ei bedre og meir aktiv mamma so treng eg å begynna ein plass. Eg veit da er noken som ikkje trur meg og kanskje aldri kjem te å gjera da heller før dei ser endring, men planen er å gjera ein endring til da positive for meg og familien min. Sånn som eg har hatt da no dei siste dagane so har da vært innmari tøft. Søndag kom lillegut’en min inn på rommet og skulle seia ”god natt”, men mamma hadde sovna før 19 no er da 2 møter i måro og ein avtale fredag so håpa eg da blir bedre neste veka.

No skal eg strax sova og satsa på eg føler meg ok nok te møtene i måro som er viktige. So blir eg og lillegut aleina fredag te søndag, men lillegut skal på overnatting hos verdens hyggelegaste familie laurdag te søndag eg er so heldige som ha so mange gode folk rundt meg. Eg veit ikkje ka eg skulle gjort uten noken av dei

Hatt hyggeleg besøk me vafler og te

Ynskjer dere ei god natt og ta vare på kvarandre 🫶